Fjernsyn og film

Helt siden fjernsynets barndom har tv-helter vært en naturlig del av barne- og ungdomskulturen. Barn leker ofte det de ser på fjernsyn. De lever seg inn i roller, og drømmer om å være en annen person enn den de er. Imitasjon er en grunnleggende egenskap hos oss mennesker.

I dag appellerer medieinnholdet fra voksenverdenen til stadig yngre aldersgrupper. Medieinnhold og tema som foreldre synes passer for elleveåringer, kan elleveåringene selv oppleve som barnslig. I tillegg er ofte barn og unge flinkere til å tolke billedspråk enn det mange foreldre tror de er. Barn utvikler en teknisk kompetanse som i mange tilfeller ligger på et høyere nivå enn hos mange voksne. Mange mener at nettopp den store tilgangen til ulike medier og medieinnhold gjør at barn tar del i de voksnes verden altfor tidlig. Dette kan skape et dilemma. Ønsker vi å skjerme barna fra denne voksenverdenen, og hvordan skal vi i tilfelle gjøre det? Eller skal barna få møte voksenkulturens realiteter og underholdningstilbud like godt først som sist?

Til samtale:

Spørsmål: Hvordan kan foreldre bidra til å skape gode tv-opplevelser for barna?

Dilemma: Barnet ditt har sett en 18-årsfilm hos en venn. Hva gjør du?

Spørsmål: Hvor mye tid er det greit at barn bruker på tv, film og Internett i løpet av en uke?

Påstand: Det er viktig å forholde seg til alders- og egnethetsmerkingen på film. Hva mener du?

Påstand: Barn arver foreldrenes fjernsynsvaner. Hva tror du?

Påstand: Barns tv- og filmhelter bruker mer vold nå enn før. Hva mener du?

Dilemma: Barnet ditt vil ha tv og spillkonsoll på rommet sitt. Hva gjør du?

Påstand: Ved mye voldseksponering gjennom mediene kan barn få økt toleranse for vold i virkeligheten. Hva tror du?

Påstand: Det er viktigere å fokusere på hva barna ser på enn hvor mye tid de bruker foran tv. Hva mener du?

Påstand: En alt for tidlig eksponering for film laget for voksne, kan skade barns forhold til viktige verdier og menneskeverd. Hva mener du?